Jeg sitter her i kveld, og tenker på masse egentlig... Men det som slår meg, er at det er så mange bedre vitende som skal fortelle meg om min sykdom..... Og det kan faktisk gjøre meg frustrert til tider, fordi de kan ikke fortelle hvordan mine dager er... Fordi de er ikke i mine sko.. De kan ikke fortelle meg hva jeg skal tenke eller føle...... Jeg er meg, og dette er en del av meg.
En ting jeg har lært her i livet at man skal Aldri GI OPP...... Og det er noe jeg har holdt meg fast til....
Jeg har en medfødt sykdom som dessverre ikke vises så ofte på utsiden, men hver dag siden jeg var født har vært en kamp.... Jeg bruker til tider opp til 10-15 ganger mere energi enn et vanlig menneske gjør for at jeg skal klare dagen. Ingen dager er like til meg. Jeg vet aldri hva morgendagen bringer, men jeg lever her og nå, og nyter det med min lille familie, og min gode sanne venner som ser meg for den jeg er. Jeg tar vare på de små øyeblikk, og elsker å oppleve nye ting..
Men jeg har dager der jeg bare vil være borte.. Bare krype inn i mitt eget lille hi, og bare være der og slippe verden.. Jeg har dager der jeg glemmer ting like fort som jeg snur meg.... Og har dager der kroppen ikke vil samarbeide i det hele tatt.... Og bare det tar på, men jeg prøver så godt jeg kan.. Og da stikker det i sjelen når folk som kan komme å fortelle meg at jeg ser ikke syk ut, og jeg er lat, og at jeg klarer sikkert ha en 9 til 4 jobb..... osv.......
jeg har kjempet hele min vei, og det skal jeg fortsette å gjøre..
Men vær så snill, tenk over hva man sier til mennesker.... Mange er syke, men det vises ikke på utsiden.. Mange som sliter med kroniske sykdommer som gjør at kroppen ikke henger med eller vil samarbeide, men det trenger ikke å vises på utsiden....
Vi er mennesker vi også...
Og til dere som har familiemedlem med kanskje slike sykdommer, vær heller med å støtte personen enn å være bedrevitende.. Det er tungt nok ha slike sykdommer, men det er tyngere å ha familie og venner som ikke forstår.....
Og for dere som har sykdommer som dere sliter med... La aldri sykdommen ta over ditt liv, den er en del av deg, men det er du som er sjefen.. Og trenger man hvile og vil trekke seg unna litt fra verden, så gjør det, og ikke ha dårlig samvittighet... Det er ditt liv, og det er bare du som styrer det.
Da har jeg fått ned noen tanker i bloggen min......
Lys og kjærlighet fra
Martemor <3
